Noen språk på dette nettstedet kan være maskinoversettelse og kan inneholde feil. Hjelp til å forbedre den Les den engelske originalen
Byens lys og månen over nattesiden av jorden, sett fra Den internasjonale romstasjonen.
Rødt initiativ

Visuell forurensning

Vi beskytter det vi hører og puster inn, men det vi ser hver dag former også humøret vårt, trygghetsfølelsen vår og stoltheten over et sted.

NASA

Visuell forurensning er skader og rot som degraderer stedene vi bor: hærverk på vegger, tog og monumenter, tung infrastruktur gjennom landskap og gater, og forsømmelse som ingen reparerer. Det gjør sjelden overskrifter fordi det ikke forgifter noen direkte. Men det koster offentligheten mye penger, det endrer hvor trygge folk føler seg, og de stedene folk elsker mest, historiske sentre, parker, kystlinjer og rolige daler, er nesten alltid de stedene der det har blitt kontrollert.

Hva teller, og hva ikke

Ikke alt som fanger øyet er forurensning. En by er ment å være livlig.

  • Skilt og plakater, plassert godt, er en del av det urbane stoffet. Butikkskilt, kinotelt, markedsskilt og de opplyste torgene i Tokyo eller Times Square er en del av det som gjør at en by føles levende, hjelper folk med å finne veien og støtter lokale bedrifter. Det som teller er plassering og skala: skilter som respekterer arkitekturen, holder seg utenfor vinduer i boligområder og naturlige utsikter, og ikke er så lyse eller animerte at de distraherer sjåfører. Gode skiltregler, ikke forbud, er svaret de fleste steder.
  • Bestillingsmalte veggmalerier og gatekunst laget med eierens tillatelse kan forvandle en tom vegg til et landemerke.
  • Graffiti- hærverk, malt eller ripet uten tillatelse på andres eiendom, offentlig transport og kulturarv, er den mest utbredte og kostbare formen for visuell forurensning i mange byer.
  • Energi- og telekominfrastruktur: kraftmast, luftledninger og floker av gatekabler som kan dominere landskapet og gatene i generasjoner.
  • Forsømmelse: forlatte bygninger, ødelagte gatemøbler, søppel og fly-tipping.

Graffiti: et kostbart problem for alle

Graffiti-hærverk blir ofte avvist som harmløst selvuttrykk. Menneskene som betaler for det og lever med det ser det annerledes. Hver eneste etikett på et tog, bussholdeplass, skole eller butikk må rengjøres, males over eller byttes ut, og pengene kommer fra billetter, skatter, husleie og priser: fra alle.

Hva det koster

  • Germany’s railway, Deutsche Bahn, puts the damage from graffiti at about €12 million a year, and recorded some 32,000 cases of vandalism across its network in 2024 (Bahnblogstelle, 2025).
  • London’s boroughs spent about £7 million a year on graffiti and its transport companies more than £6 million, before counting the replacement of acid-etched Underground windows, which could add £10 million more. London Assembly anslo den totale kostnaden for Londons økonomi til Over 100 millioner pund i året (London-forsamlingen, 2002).
  • I USA, et tall på $ 12 milliarder i året er ofte sitert i politiets veiledning, selv om den opprinnelige beregningen ikke er publisert (Weisel, USAs justisdepartement, 2009). Uansett hva det eksakte beløpet er, vil byer, transportselskaper, skoler og små bedrifter alle bære regningen.

Kostnadene går langt utover rengjøring. Tog og busser tas ut av drift for å rengjøres, glass som er etset med syre må skiftes ut i stedet for vaskes, og spesialisert fjerning fra gammel stein, murstein og bronse kan skade overflaten det er ment å redde. På kulturminner og monumenter kan en enkelt natt med spraymaling forårsake permanent skade på materialer som har overlevd i århundrer.

En byarbeider i hjelm og respirator skrubber en graffiti-tagg av en strømkasse på et gatehjørne, i svart og hvitt.
En byarbeider fjerner graffiti på hjørnet av Pike og Harvard i Seattle, 1999. Hver tag koster noen tid og penger å rengjøre. Photo: Seattle Municipal Archives, CC BY 2.0

Hva det gjør med mennesker

Tung graffiti endrer hvordan et sted føles. Innbyggere og besøkende tolker det som et tegn på at ingen har kontroll: undersøkelser og feltstudier knytter konsekvent synlig uorden, inkludert graffiti og søppel, til større frykt for kriminalitet, lavere tillit til naboene og en svakere tilknytning til nabolaget (Sampson and Raudenbush, 2004). Personer som opplever nabolaget sitt som uordnet, rapporterer mer angst, sinne og depresjon, i stor grad fordi uorden skaper mistro (Ross og Mirowsky, 2009); i en studie ble dårligere helse hos innbyggere i utsatte nabolag nesten utelukkende forklart med oppfattet uorden og frykt (Ross og Mirowsky, 2001). Å fikse steder hjelper: I en randomisert studie i Philadelphia reduserte rengjøring og grønnsaksdyrking av tomme tomter beboernes rapporter om hærverk med 39 prosent og at de følte seg utrygge når de gikk ut med 58 prosent (Branas et al., 2018), og reduserte følelser av depresjon blant nærliggende beboere (South et al., 2018). Det stresset rammer hardest de som ikke kan velge å flytte bort: eldre, barn og familier med lave inntekter.

Sprer uorden seg?

I 1982 ble James Q. Wilson og George Kelling argumenterte i The Atlantic at synlig uorden, som ikke blir reparert, signaliserer at ingen bryr seg og inviterer til mer alvorlig krenkelse: ideen om “knuste vinduer” (Wilson og Kelling, 1982). Det sterkeste eksperimentelle bevis kom mye senere. I en rekke feltforsøk i Groningen, Nederland, sammenlignet forskere de samme stedene som ble holdt rene og dekket av graffiti. Med graffiti på veggene økte andelen som kastet en flyer fra 33 til 69 prosent, og andelen som stjal en konvolutt med en seddel i fra postkassen doblet seg fra 13 til 27 prosent (Keizer, Lindenberg and Steg, 2008).

Forskningen er omdiskutert, og det er viktig å være presis på hva den viser. Bevisene for at uorden sprer seg er sterke; bevis på at aggressiv politiarbeid av mindre lovbrudd reduserer kriminalitet er mye svakere. En gjennomgang av 30 studier fant at forstyrrelsesfokuserte strategier reduserte kriminalitet beskjedent, og at samfunns- og problemløsende tilnærminger, som å rydde opp steder og jobbe med beboere, fungerte bedre enn massearrestasjoner (Braga, Welsh and Schnell, 2015). Læren er ikke å straffe hardere, men å reparere raskere og involvere samfunnet.

En tag fjernet samme dag er en avvist invitasjon. En tag igjen i flere måneder er en invitasjon akseptert.

Hva som fungerer

  • Rask fjerning. Den mest kjente suksessen er New Yorks undergrunnsbane. Fra 1984 ble en vogn som var blitt rengjort, holdt ren: ny graffiti ble fjernet innen to timer eller så ble den tatt ut av drift, slik at malte tog ikke lenger kjørte. I mai 1989 var hele flåten fri for graffiti. Amerikansk politiveiledning rapporterer at rask fjerning reduserer ny graffiti, og mange byer tar nå sikte på å fjerne etiketter innen 24 til 48 timer, fordi rask fjerning tar bort belønningen for å bli sett (Oslo, 2009).
  • Juridiske vegger og bestillingsvegger. Philadelphias Mural Arts Program begynte i 1984 som Philadelphia Anti-Graffiti Network, som jobbet med unge graffitiforfattere for å male veggmalerier i stedet (seHotell i nærheten av Mural Arts Philadelphia). Det har siden skapt mer enn 4000 verk av offentlig kunst med lokale samfunn, og har blitt et symbol på byen (City of Philadelphia). Utpekte vegger hvor kunstnere kan male lovlig gir talentet et sted uten å pålegge det alle.
  • Beskyttende design. Antigraffiti-belegg på sårbare overflater, god belysning, planter som klatreplanter på tomme vegger og godt utnyttede offentlige rom gjør hærverk vanskeligere og rengjøring billigere.
  • Samfunnseierskap. Adopter-en-gate-ordninger, frivillige oppryddingsdager og enkle rapporteringsapper gjør beboere til voktere av sin egen gate.
Et stort abstrakt veggmaleri i blå lysspor på siden av en bygning ved Schuylkill River i Philadelphia.
Konvergens av Rebecca Rutstein, et bestillingsarbeid fra City of Philadelphia Mural Arts Program, 2019. Photo: Rebecca Rutstein, CC BY-SA 4.0

Lære barn hvor kunst hører hjemme

Barn elsker å tegne på vegger, og den kreativiteten er dyrebar. Det de trenger å lære er ikke at maleri er dårlig, men at en vegg tilhører noen, og at andre mennesker lever med det vi legger på den. Skoler, familier og ungdomsgrupper kan:

  • Gi kunsten et sted. Skolevegger, plakater rundt byggeplasser, underganger og kulturhus kan være vertskap for veggmalerier planlagt av barn, med tillatelse og et design alle er enige om.
  • Lær samtykke. Før du maler noe, spør eieren, og spør naboene som vil se det hver dag. Kunst som pålegges mennesker som ikke har valgt den, er ingen gave.
  • Vis den andre siden. Inviter vaktmesteren, bussjåføren eller butikkeieren til å forklare hva rengjøring av en tag koster dem, i penger og tid.
  • Tilby en scene. Kunstklubber, skissebokprosjekter, lovlige vegger og konkurranser for offentlige veggmalerier gir unge kunstnere en måte å bli sett på, og å være stolt av det.
  • Respekt at ikke alle ønsker det. Noen ønsker farge på alle vegger, andre setter pris på vanlig stein, gammel murstein eller en stille gate. En felles by trenger plass til begge deler.

![En lang veitunnel under en jernbane, dens vegger og tak dekket fra ende til annen i fargerike malte biter.](../../../assets/initiatives/leake-street-tunnel.jpg “Leake Street, en veitunnel under Waterloo stasjon i London, hvor det er tillatt å male på veggene. Juridiske vegger som dette gir kunstnere en scene uten å påtvinge sitt arbeid til folk som ikke valgte det. Foto: Maggie Jones, offentlig eiendom)

Kraftledninger, master og kabler

Av all infrastruktur som former et landskap, er energitransport ofte den mest varige. En rekke stålmast kan dominere en dal i et århundre, og et nett av luftkabler kan gjøre en gate mørk og skjule bygningene.

![En rekke høyspentmaster som krysser grønne jordbruksområder og skog i Devon, England.](../../../assets/earth/pylons-south-hams.jpg “Høyspentmaster som krysser landskapet i South Hams, Devon. Foto: Lewis Clarke, CC BY-SA 2.0)

Høyspentledninger er avgjørende: De transporterer strøm fra vindparker, solparker og kraftverk til der folk bor, og energiomstillingen vil trenge mange flere. Men hvordan og hvor de bygges, er viktig for menneskene som bor ved siden av dem. En studie av hussalg i Québec fant at en direkte sikt til en pylon eller dens kabler kunne senke et hjems pris med 5 prosent til godt over 20 prosent, mens bare å være nær linjekorridoren, utenfor synsvidde, ikke gjorde det (Oslo: Gyldendal, 2002). Pyloner i åpne landskap og nasjonalparker er blant de mest synlige strukturene som mennesker bygger.

Å grave ned kabler løser utsikten, men ikke regningen. Underjordiske overføringskabler koster vanligvis 5 til 10 ganger Det er like mye å bygge som luftledninger (ENTSO-E og Europacable, 2010). Over en hel levetid blir gapet mindre: En britisk ingeniørstudie anslår luftledninger til £2,2 til £4,2 millioner per kilometer, mot £10,2 til £24,1 millioner for nedgravde kabler, med underjordiske omtrent 4,7 ganger livstidskostnadene på en eksempelrute (IET og Parsons Brinckerhoff, 2012). Nedgravde kabler er også vanskeligere å reparere og grave en lang grøft gjennom jord og habitater. For lokale distribusjonslinjer på gater rapporterer amerikanske verktøy underjordisk konstruksjon til fem til ti ganger kostnadene for nye luftledninger, selv om nedgravde linjer er langt mindre utsatt for stormer (Edison Electric Institute, 2013).

Det fornuftige svaret er å velge nøye: begrav ledninger der de krysser de mest verdifulle landskapene og bysentrummene, legg nye linjer langs eksisterende korridorer og vekk fra boliger, bruk lavprofilerte pylondesign og rydd opp i gatekabling når veier graves opp. I Storbritannia har regulatoren satt av 500 millioner pund for å legge eksisterende linjer under jorden i beskyttede landskap; i Dorset ble 22 pyloner revet ned i 2022 etter at 8,8 km med linje ble begravd (National Grid, Visual Impact Provision).

![En høyspentmast med kabler senket og forankret i betongblokker på et inngjerdet gressområde.](../../../assets/initiatives/hackney-cables-dismantled.jpg “Kabler som ble tatt ned ved Hackney Marshes, øst i London, i oktober 2008; kort tid etter var ledningene og masten borte. Bilde: sludgegulper, CC BY-SA 2.0)

I mange raskt voksende byer er problemet mindre, men nærmere: bunter av telefon-, internett- og strømkabler som er trukket mellom stolper og balkonger, lagt til en etter en og aldri fjernet. De skjuler bygninger, blokkerer trær og kan være en brann- og sikkerhetsrisiko.

En tett floke av luftkabler og spiralformede ledninger på en gate i Shanghai.
Luftkabler på en gate i Shanghai. Photo: Jakub Hałun, CC0

Velprøvde løsninger

Visuell forurensning er ikke en skjebne. Byer, transportoperatører og hele land har ryddet opp, ryddet opp og lysnet opp, og flere målte hva som endret seg. Ingen av dem gjorde det ved å klandre folk; de gjorde det ved å bestemme sammen hva som hører hjemme på en gate, og så holde seg til det.

  • New York City: en ren undergrunnsflåte. Fra 1984, når en T-banevogn hadde blitt rengjort, fikk den aldri kjøre med graffiti igjen: nye etiketter ble fjernet innen to timer, eller bilen ble tatt ut av drift. I mai 1989 var hele flåten fri for graffiti, fordi å male et tog ikke lenger tjente publikum (Oslo, 2009).
  • Philadelphia: fra anti-graffiti nettverk til open-air galleri. Det som begynte i 1984 som Philadelphia Anti-Graffiti Network, som arbeidet med unge graffitiforfattere, har vokst til Mural Arts Philadelphia, som har laget mer enn 4000 veggmalerier med lokale samfunn (Hotell i nærheten av Mural Arts Philadelphia; Hotell i nærheten av City of Philadelphia). I samme by fant en randomisert studie at rengjøring og grønnsaksdyrking av tomme tomter reduserte beboernes rapporter om hærverk med 39 prosent og om å føle seg utrygge når de gikk ut med 58 prosent (Branas et al., 2018).
  • São Paulo: en by som satte sine egne regler. I 2006 var gatene i Brasils største by dekket av reklametavler og gigantiske oppslagstavler, mye av det satt opp ulovlig (BBC News, 2006). Its Clean City Law, in force from January 2007, removed outdoor billboards and set size limits for shop signs (Lei 14.223). Rundt 15.000 plakater ble fjernet, og undersøkelser viste at mer enn 70 prosent av innbyggerne var for (Adbusters, 2007). Byen lærte også en lekse: tidlige oppryddingsteam malte over offisielt godkjente veggmalerier, og etter protester opprettet São Paulo et register over gatekunst som skulle bevares (Bloomberg, 2008). São Paulo valgte et uvanlig strengt svar for en uvanlig overfylt by; de fleste steder vil foretrekke gode regler om størrelse, plassering og lysstyrke, noe vi støtter på denne siden.
  • USA: naturskjønne veier. Fire amerikanske stater og mer enn 700 lokalsamfunn har valgt å ikke tillate reklametavler i det hele tatt (I nærheten av Scenic America). Mange flere setter regler for hvor skiltene kan stå.
  • Storbritannia: pyloner tatt ned. Tilsynsmyndigheten satte av 500 millioner pund til å begrave eksisterende kraftlinjer i vernede landskap. I Dorset ble 22 pyloner revet i 2022 etter at 8,8 km med linje ble lagt under jorden (National Grid).
  • Mange historiske byer begraver luftkabler når gater bygges om, og setter regler for størrelse, farge og belysning av skiltene i sentrum.
Gamle New York-t-banevogner dekket av malt graffiti, stående i en utendørs jernbanegård.
Graffitidekkede t-banevogner i en jernbanegård i New York City. Fra 1984 fjernet New York nye graffiti fra rensede biler innen to timer, og i mai 1989 var hele flåten ren. Photo: GiorgioBertin39, CC BY-SA 4.0

Organisasjoner som gjør dette arbeidet

Disse ideelle organisasjonene publiserer hva de gjør og har resultater du kan sjekke. Vennligst se på deres arbeid og, hvis du ønsker å hjelpe, kan du vurdere å gi til dem direkte gjennom sine egne nettsteder. The Local Solar System Stiftelsen har ingen tilknytning til noen av dem og mottar ikke noe fra dem. Før du gir, les hver organisasjons egne årsrapporter og regnskap.

  • Mural Arts Philadelphia (USA; dens innsamlingspartner, Philadelphia Mural Arts Advocates, er en skattefri ideell organisasjon). Skaper offentlig kunst med nabolag, unge og folk som kommer tilbake fra fengsel, og har laget mer enn 4000 veggmalerier siden 1984.
  • Keep Britain Tidy (Storbritannia, registrert veldedig organisasjon 1071737). Arbeider for å få slutt på søppel og avfall, og hjelper folk med å være stolte over stedene de bor og jobber, blant annet gjennom frivillig opprydding.
  • Keep America Beautiful (USA, skattefri ideell organisasjon). Drivkraften bak Great American Cleanup og et nettverk av lokale tilknyttede selskaper som organiserer opprydding, forskjønning og søppelforskning over hele landet.
  • Scenic America (USA, skattefri ideell organisasjon, grunnlagt i 1982). Hjelper lokalsamfunn med å beskytte naturskjønne veier og utsikt, skrive skiltregler og begrave luftledninger.

Hvordan du kan hjelpe

  • Rapporter graffiti og skader raskt. De fleste kommuner og transportoperatører har apper eller telefonlinjer; rask rapportering gjør rask fjerning mulig.
  • Fjern koder på ditt eget område umiddelbart, eller spør kommunen din om de tilbyr gratis flytting.
  • Bli med eller start en oppryddingsdag i gaten, parken eller stasjonen.
  • Støtte juridiske vegger og bestillingsvegger i ditt område, planlagt med de menneskene som vil leve ved siden av dem.
  • Snakk med barn Fortell dem om hvor kunst er velkommen, og hjelp dem med å finne en vegg, et skisseark eller et prosjekt der arbeidet deres kan skinne.
  • Støtte for undergraving Se etter kabler når gater graves opp, og spør hvordan nye kraftlinjer i nærheten av deg vil bli trukket.
  • Hjelp til å kartlegge den. Bli frivillig gjennom bidragstavlen.

Kilder og videre lesing